Avinors forslag legger ingen begrensninger på flytrafikken og tar dermed mer hensyn til Avinors bedriftsøkonomi enn til klimaet. Å la aksjeselskapet Avinor planlegge de politiske rammevilkårene for seg selv blir som å la bukken passe havresekken. Når man skiller ut statlige foretak til aksjeselskaper er noe av målene å skille bestiller- og utførerrollen. Med Avinor i førersetet legges det til grunn en videre vekst i flytrafikken. Det fungerer bare om man ønsker en fortsatt ukontrollert vekst i den mest forurensende måten å reise på.

 

Om dagens vekst i flytrafikken fortsetter, krever det økt kapasitet på de fire største flyplassene. Den nye terminalen på Gardermoen vil øke kapasiteten fra 21 til 28 millioner passasjerer årlig. Avinor har også et mål om å øke kapasiteten videre til 35 millioner. Her vises det til at prosjektet skal sikre en kommersiell utvikling og at det skal være et miljømessig forbilde. Forbildet handler da om at utslippene fra byggingen av terminalen ikke vil ha store utslipp, mens utslippene fra økt flytransport uteblir. 

 

Fortsetter den ukontrollerte veksten i flytrafikken, betyr det at man ikke har klart å legge til rette for andre og miljøvennlige måter å reise på. Mulighetene finnes. En utredning tidligere i år viser at høyhastighetstog er fullt ut mulig å bygge i Norge, og det er mulig å gjøre mye innen dagens jernbane som vil øke frekvensen og gjøre den mer tilgjengelig for folk. Når nasjonal transportplan 2014-2023 nå skal behandles, må det komme klart fram at flytrafikken skal reduseres og de miljøvennlige alternativene styrkes. Utbyggingen av InterCity må ferdigstilles innen 2023 og spaden for lyntog må i jorda innen 2013.