Siden jeg ennå ikke med egne bein kan imøtekomme Harald Gundersens opprop på leserbrevplass i Varingen 18. april om å vise hensyn, legge to pinner i kors og spare miljøet ved å la bilen stå, ber jeg om spalteplass i lokalavisen. Jeg forstår av hans innlegg at han har konvertert fra motstander til tilhenger av bom i krysset mellom Svartkruttveien og Branngata (Kruttverkveien). Jeg hilser hans opprop velkommen.
Mange innflyttere til Kruttverket er tilhengere av bommen, og personlig synes jeg den burde være stengt døgnet rundt. Selv om jeg skriver dette på egne vegne, vet jeg at det er flere av oss som kommer utenbygds fra, og som har kjøpt uferdige boliger basert på tegninger, kart og byggeplassbeskuelse, som deler Harald Gundersens syn. Vi har levd i den tro at denne bommen var et heldig faktum som var kommet for å bli, og som ville forhindre gjennomfartstrafikk i det nye Kruttverksfeltet og samtidig skjerme eksisterende beboere mot økt trafikk.
Etter min mening er dette et fornuftig tiltak, selv om det medfører at jeg må sykle eller gå når jeg skal til toget, følge barna til skole og barnehage - noe jeg hele tiden likevel har vært innstilt på. Det er faktisk noe av motivasjonen for å flytte til Rotnes. Nettopp derfor er vi også mange innflyttere i Kruttverket som har kjempet for ny barnehage på feltet og plass på nærskolen. Slik kan vår nye hverdag i Nittedal bli trygg, nær og relativt bilfri. Øvrige planer om utbygging og tilhørende trafikale utfordringer på Rotnes, har jeg dessverre ikke rukket å sette meg inn i.
Så et løfte fra en fremtidig kruttverksnabo: Jeg lover å droppe bilen over korte avstander og samtidig hilse blidt på alle andre fotgjengere og syklister som ferdes i Rotnes-området morgen som kveld.
Ja til bom! Ja til trafikkstille nabolag.